Her om dagen ville jeg tenke litt over akkurat det at det ikke lenger er et prestasjonskrav som henger over meg. Javisst, kommer ektehustruen med noen små direktiver i ny og ne.
Som det å male over litt på terrassen, skaffe til veie en kost, reparere noe hun har ødelagt igjen eller andre små enkeltoppgaver. Det er ikke som det var med budsjetoppnåelse, antall salescalls, prosjektplaner og statusrapporter.
Helt siden jeg var så liten jeg kan huske har jeg faktisk elsket å ha press på meg. Tidspress på å gjøre lekser var noe som gjorde at jeg ble mer kreativ. Måtte finne en løsning, om du forstår.
Jeg satt altså der og tenkte at jeg faktisk savnet det litt og forstod at det var nettopp derfor jeg nå lagde mine egne prosjekter og planer.
Dengang var det press utenfra. Jeg fant ut at det var godt å ha litt press. Det gjorde at jeg ga på litt ekstra gass. Stod på litt mer enn forventet.
Er det derfor jeg også i dag stadig ser etter nye utfordringer?
Jeg tror det er sunt å ha mye å gjøre. Det er ingen tvil om at det absolutte motsatte, fører til apati og at man mister noe av livsgnisten.
Ikke la tiden ta overhånd.
Uansett er jeg glad for at et eller annet driver meg. Takk til framtiden og Gullalderen.
p.s. ikke glem Pensjonistpodden som kommer på onsdager
Hits: 3476
Legg igjen et svar