Overskriften kunne vært tatt fra NRK radios Påskelabyrinten, men den skal jeg ikke skrive om. Dette skal mer handle om hvilke gleder det er, ikke bare å reise, men å planlegge reisen.
Som tidlig pensjonist har både ektehustruen og jeg god tid til å reise til nye steder vi ønsker å se og oppleve. Det gjør vi ofte. Det kan være en spontantur eller en nøye planlagt tur. Jeg vil ta et eksempel som vi er midt oppe i nå. Vi har egentlig helt siden august 2017, da vi fikk en dato for et søskenbarntreff i Norge, startet planleggingen av en tur til Norge. Denne gangen skal vi igjen ta bilen som transportmiddel. Dette nesten ene og alene fordi vi skal ha med et lass med ting til barn og barnebarn. Det være seg malerier, gammelt og vakkert service og andre gaver. Tidligere har jeg vært mer en villmann og kjørt Costa Blanca – Norge, non stop på 33 timer, alle stopp og ferge inkludert. Det er ikke bra og ikke noe behagelig for passasjerer eller fører. Det skal raskt tilføyes at på slike Eurorally var ikke ektehustruen med.
Nå skal vi bruke 20 dager på turen opp og 11 dager ned. Det sier seg selv at vi skal ha godt med stopp hos familie og venner i Norge rundt omkring i sydnorge før vi vender nesen hjem igjen.
Når 9000 km skal planlegges, er det i seg selv kjempegøy. Og det er akkurat det jeg vil fram til. “Kor ska vi reis hen”? spør Viggo Valle i sine spørsmål til innringeren i radioprogrammet. Men i vårt tilfelle har jeg Europakartet foran meg og vet både startpunkt og endepunkt for reisen. Mellom der er det 4500 km den ene veien og 4500 km den andre. Valget er vårt. Ruten skal legges med kjøreavstander og stopper.
Det er akkurat det som er det spennende. Hva vil vi oppleve?
Vi sender avgårde noen henvendelser til venner som vet at vi reiser, og spør om de er hjemme i det tidsrommet vi har på vår grovplan. Er de hjemme, vil vi selvsagt se om vi kan avlegge en visitt.
Vi diskuterer og leser oss opp på steder vi kunne tenke oss å reise innom. Gamle trakter langs den franske riviera, daler fylte av vinmarker, kultursteder, spennende historiske plasser hvor man ikke har vært. Steder som er kjent for sine gastronomiske kjøkken, byer man bare har lest og hørt om, og ikke minst drømt om. Vi stiller oss spørsmål som hva vi gjør i Milano? Hvorfor vil vi se Praha, er det i Bayonne man oppfant Bayonne-skinken? Er det mulig å få en følelse av VM i alpint når man er i Garmisch-Partenkirchen i Bayern i juni? Skal vi besøke et vinslott i Champagne og drikke friske bobler? Er blåskjellene like gode i Nantes som de var en gang på 80 tallet da vi besøkte byen?
Får vi en eim av D-dagen når vi står på stranda og speider mot England i Normandie?
Med utallige søkemotorer og applikasjoner, blogger og vlogger, tråler vi det utømmelige Internet etter inspirasjon og steder til overnatting. Skal det være 4 stjernes hotell eller Airbnb eller noe midt imellom. Det er kanskje ikke så mange pensjonister som benytter seg av Couchsurfing. I alle fall går grensen hos ektehustruen et godt stykke før.
Det er fremdeles omtrent 90 dager til avreise og vi koser oss med å planlegge alt dette sammen. Det er en stor del av hele reisen å kunne bruke god tid til å lese seg litt opp, se på alternativer og ta et valg. Å glede seg til en ferie er noe mer enn å sjekke at passet ikke har gått ut.
Litt tenker vi på økonomien, men er vi nøysomme et sted kan vi være mer rause andre. Det er noe av vår gullalder.
Besøkt siste utgave av Pensjonistpodden
Hits: 4373
Legg igjen et svar