Jeg har en god venninne som er spesialist i å verdsette øyeblikk. Det betyr at mange minutter av en hel dag kan bli gode opplevelser.
Før i tiden, da jeg hadde små barn og det meste gikk hurra meg rundt, tenkte jeg alltid «bare det og det er over, så blir det bra«. Det kunne dreie seg om alt fra nattevåk, bleier, barnehagetid etc. Jeg trodde lenge at det var bare jeg i hele verden som tenkte slik. Senere har jeg erfart at dette er en ganske utbredt metode. Spesielt hos småbarnsforeldre.
Mange fortsetter med å skuffe unna hver dag for å nå ett eller annet der framme. Lenge etter at barna er flyttet ut. Dette ett eller annet kan være forskjellig fra person til person, men det er noe som ikke handler om i dag. Nåtiden. Presens.
Hvorfor skal vi være opptatt av øyeblikk?
Livet er noe som pågår mens jeg sysler med noe annet…
En dag, en uke, et år, består av øyeblikk. Ved å ta vare på noen av dem, kan de tas fram en dag du trenger dem litt ekstra. En dag du er trist og lei. Da kan du ta fram minnet om den vakre soloppgangen du så, eller den nydelige blomsterenga, eller de tindrende barneøynene som møtte deg.
Er du god til å legge merke til øyeblikkene?
Hits: 363
Legg igjen et svar