Det startet da jeg var 6 år

Våren jeg fylte 6 år husker jeg som det var i dag. Det var da min mor lærte meg å lese skikkelig gammeldags løkkeskrift.

Det var ennå mer enn ett år til jeg skulle begynne på skolen, men jeg hadde fått meg jobb og måtte kunne lese slik som eieren av butikken skrev det. Jeg var blitt et ekte blomsterbud. Den gang på slutten av 50 tallet, var det ganske vanlig at blomster, avskårne, kranser, oppsats eller i potter, ble bestilt over telefon og bragt hjem til kjøper. Det var også en stor andel kjøp som gikk til pasienter på sykehusene. I mitt eldorado i Oslo, ikke langt fra Ullevål Sykehus, var min arbeidsgiver Symra Blomsterforretning, som lå i Stensgaten. Vi var faktisk 2 gutter med raske føtter som på de travleste dager jobbet samtidig, men på en vanlig hverdag kanskje bare skift eller annen hver dag. Det var liksom ikke noe konkurranse mellom oss, fordi vi løp ikke i samme retning. Det kunne hende vi hadde opptil 3 buketter samtidig med oss ut på oppdrag. Da gjaldt det å kunne den beste løperuten.

Lønnen kan jeg ikke erindre, men det var per leveranse. Det jeg husker var at vi fikk lønning hver lørdag. Det jeg imidlertid forstod og lærte meg fra den tiden og som har vært en del av meg siden, var det å være høflig og serviceinnstilt.

En svett, smilende liten lyslugg, kanskje med en spøkefull kommentar som ; ”Vær så god. Her er de nydelige duftende blomstene fru Cortsen”. Fru Cortsen sier, “å så flott, står der og vent litt, jeg er straks tilbake”. Resultatet var ikke sjelden at hun kom tilbake i døren med en liten mynt og la i hånden min. De beste kundene var gamle damer i store villaer på baksiden av Stensparken. Kort vei og garantert tips. Min gullalder hadde allerede begynt.

Rate this post

Hits: 3954

Del dette;

4 Kommentar Postet

  1. Du nevner CORTSEN Husker du rektor på BOLLA Het jo Else Cordsten Nesten samme navn Jeg gikk også med blomster -syklet – for Min Have i ved Josefinesgate.

    • Det var egentlig litt tilfeldig valgt. Jeg tok bare et typisk litt “aristokratisk” navn som forfatterfrihet. Men når du nevner det husker jeg navnet fra Bolla.

      • Kanskhe vi “løp” sammen?
        Jeg startet min jobbkarriere i Symra i 1954 -55, straks jeg hadde lært litt staving. Jeg var “i jobben” fram til 1960 – 61, da jeg fikk min første “ånklige” sommerjobb.
        Husker fremdeles elskelige Fru Bugge. Jeg trodde jeg var hennes favorittbud (i likhet med hva alle de andre budene trodde om seg selv).

Legg igjen et svar

Your email address will not be published.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.