En uke å leve på / Grand Cru

Så ble det virkelighet. Etter måneder med planlegging, startet en uke jeg vil huske resten av livet. Det kan hende det ikke er lenge, men nå har jeg minner inne i meg som jeg vil trekke fram titt og ofte.

Sønnen på vel 40 og fatters skulle utforske Burgund. Og da snakker vi om dypdykk i Chardonnay og Pinot Noir. Druene som har gjort denne dalen i Frankrike til noe helt unikt. En 160 millioner år gammel havbunn har skjulte skatter som kommer til uttrykk i vinen.

Junior hadde gjort et godt forarbeid, siden han hadde vært i dalen tidligere. Han hadde dessuten gjort avtaler med vingårder som skulle ta oss imot med visning og smaking. Min jobb var å ordne med flybilletter og hotell.

Vi møttes i Paris på Charles de Gaulle hvor vi plukket opp leiebilen. Når man skal kjøre utenfor allfarvei og inn i de minste landsbyer, er eget kjøretøy å foretrekke i stedet for kollektivt.

Det å se sin egen sønn briljere hos en fransk vinprodusent og se hvor godt faglig de snakket sammen, fikk mine drømmer til virkelighet. Så godt å se at han var i sitt ess.

Vi hadde gått mellom vinranker og vært på ”slang” og smakt på druene. Gutten hadde tatt opp sten nær stokkene og smakt på mineralet, studert jordsmonnet og sett på alderen på stokkene.

Da vi var i vinkjelleren kom spørsmålene haglende. Vinblenderen var strålende fornøyd over å kunne innvie den unge om hvordan de behandlet druene fra de kom inn. Om saften lå på ståltanker eller fat eller en blanding. Da han spurte om det var nye eller gammle eiketønner og om hvordan de var toasted, falt jeg helt av.

Jeg nøyet meg med å smake og spytte pliktoppfyllende.

Øyeblikkene i felten da junior tok på seg den store ryggsekk-kurven og var portør.

Han nærmest løp opp og ned mellom rankene og hentet bøtte etter bøtte. Far var stolt.

Den praktiske anvendelsen av kunnskap kom til nytte på de mange trivelige restauranter vi besøkte. Å velge riktig vin til mat er en kunst. Man kan ødelegge både mat og vin, ved ”feil” valg. Vin skal understøtte maten og ikke konkurrere. Å høre den lokale sommelier på Michelin restauranten samtale om hvilken plot eller klima druen kom fra i den utvalgte Grand Cru, var en forestilling jeg beundret.

Når vinkartet er like tykk som en bok og har beskrivelse nettopp av hvor druene er plukket, setter man vin her i et helt annet perspektiv enn de fleste restauranter jeg har besøkt.

En helt uke med bare far og sønn skaper muligheter for mange samtaler som bare er mellom dem. Det er et privilegium jeg unner alle.

Fruen der hjemme fikk bare en flik av gleden, men derimot det beste av det beste ble behørig fraktet i sikker forpakning hjem på flyet. Det er min gullalder.

Rate this post

Hits: 7734

Del dette;

2 Kommentar Postet

  1. Dette MÅ ha vært TOPPERS ja. Jeg får heller ta en tur nordover Blir besøk på MUKEN og AURORA neste sommer håper jeg

Legg igjen et svar

Your email address will not be published.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.