Å bo på ferieøya Gran Canaria og tro at offentlige etater er vel vant med fastboende utlendinger som søker tjenester, er vel optimistisk. Likevel gjorde jeg et forsøk.
Det er nemlig slik at om du bor i et utland, i hvert fall et land Norge har avtaler med, skal du søke om alderspensjon fra ditt nye bostedsland. Norge skal behandle søknaden, men bostedslandet skal ta i mot søknaden. I mitt tilfelle vil det også være slik at når jeg blir 65, hvilket er den normale pensjonsalder for spanjoler, vil jeg også kunne fremme søknad om pensjon herfra. Jada, så det meste er på stell!
Men det er enda noen år til.
Nå gjelder det historien om hvordan man fikk til å kommunisere med canarisk saksbehandler om et fagfelt man har svært begrenset ordforråd innenfor.
Man søker først om forhåndsavtale – cita previa. Det gjøres på nett. Jeg hadde googlet meg rundt omkring og fant etter en stund et EU-kontor på nett, som svarer på allehånde spørsmål. Jeg kunne be om svar på svensk. Og fikk det, med opplysning om hvilke skjema jeg burde fylle ut og levere til det spanske trygde/pensjonskontoret.
Med kvittering for cita previa møtte man opp full av angst og beven for hva som kunne skje. Hadde man tatt med tilstrekkelig med dokumentasjon? Ville man forstå hva saksbehandleren sa? (Spansk juridisk språk er komplisert, og det blir ikke bedre når de snakker canarisk dialekt!)
Man fikk rikelig med tid til å kontemplere over disse og mange andre spørsmål. For om man hadde fått et tidspunkt, var dette ikke å regne som akkurat. Det tok omtrent halvannen time før det ble min tur.
Det første kvarteret gikk med til å forklare saksbehandleren om at det var korrekt at jeg skulle søke om min norske pensjon herfra. Det hadde ingen ting med mine barn å gjøre, ei heller med min ektemann. Jeg hadde ikke medbrakt ekteskapsbekreftelse. Det visste jeg ikke at jeg trengte. Jeg tenker at på denne ferieøya har de nok sjelden erfaring med at utlendinger kommer for å søke om utenlandsk pensjon. Jeg tilgir henne!
Deretter ble det stilt det ene spørsmålet etter det andre, som jeg ikke forsto bæret av. Jeg var nær sammenbruddets rand. Det er så forferdelig å ikke kunne gjøre seg forstått! Og langt mindre forstå det som blir sagt!
For å gjøre en lang historie kort, begynte damen å registrere alle mine opplysninger på sin pc. I løpet av et kvarters tid hadde hun nok dokumentasjon, og kunne erklære at min søknad om norsk pensjon var vellykket levert.
Jeg vet ikke om jeg kan tro helt på det. Er det virkelig så enkelt? Jeg mistenker at jeg får spørsmål om å komme tilbake med både det ene og det andre. Me ser, som de sier i Stavanger!
Mange måneder senere:
Søknaden ble mottatt av NAV, og de ba meg bare om noen få tilleggsopplysninger og beskjed om at søknaden ville bli behandlet innen seks måneder. Det tok 5,5 måneder… Så var den saken i orden. Men de trakk jo skatt, da. Selv om både NAV og Skatteetaten vet at jeg har bodd i Spania og betalt skatt i mange, mange år. Dermed måtte jeg skaffe skattesertifikat. Vi rakk å ordne det før vi flyttet fra Gran Canaria. I sommer ringte imidlertid en hyggelig dame fra Skatt nord og fortalte at dette skattesertifikatet ikke sa noe om at det var etter skatteavtalen mellom Norge og Spania. Jeg hisset meg ikke opp. Jeg tror på å være vennlig og forekommende. Selv om jeg for meg selv tenkte at hvordan skulle man ellers ha betalt skatt til Spania og ikke Norge i så mange år, om det ikke hadde vært i henhold til skatteavtalen?
Jeg valgte et servicekontor til å skaffe til veie denne nye attesten “con venio”, som det heter, når skatteavtalen er omtalt. Det vil si jeg har holdt på en måned for å få den ut. Jeg får ingen ting. Og fatter ikke at man på bakgrunn av dette kan kalle seg servicekontor. Den skatten som Norge trekker får jeg, om Gud vil, tilbakebetalt neste høst. Hvis skattesertifikatet “con venio” er på plass innen den tid…
Om ikke noe snart skjer, tror jeg at jeg forsøker å skaffe den sjæl. Jeg er da ikke tapt bak en vogn!?!
Hits: 17774
View Comments (3)
Rundt juletider fikk jeg brev fra NAV om at de manglet noen opplysninger. Det var med glede jeg opplyste alt jeg kunne, og måtte legge til at jeg var rent ut begeistret for at de i det hele tatt hadde mottatt noe som de oppfattet som en søknad om pensjon. Så nå skal jeg bare vente et halvt års tid. Det var nemlig estimert saksbehandlingstid. Det hadde aldri forekommet den gang jeg jobbet i NAV...
"Det er nemlig slik at om du bor i et utland, i hvert fall et land Norge har avtaler med, skal du søke om alderspensjon fra ditt nye bostedsland. Norge skal behandle søknaden, men bostedslandet skal ta i mot søknaden. I mitt tilfelle vil det også være slik at når jeg blir 65, hvilket er den normale pensjonsalder for spanjoler, vil jeg også kunne fremme søknad om pensjon herfra."Min kommentar: Innebærer dette at en forhenværende norsk skatteborger får utbetalt sin rettmessige pensjonsytelse fra Norge når vedkommende fyller 65 år. Dette i henhold til spansk aldergrense for innvilging av alderspensjon ?
Norsk og spansk pensjon behandles hver for seg, får jeg håpe. Jeg får ikke veldig mye i spansk pensjon når jeg blir 65, siden jeg ikke har bodd her i 15 år. Men dette var jo et tankekors som jeg tror jeg må forfølge litt. Ønsker ingen ubehagelig overraskelse. Min norske pensjon er foreløpig liten nok som den er. Blir adskillig bedre når jeg blir 67 og kan legge til private pensjonsoppsparinger i tillegg. Si fra hvis du finner ut noe, da?