Å komme hjem

De siste 2,5 årene føler jeg at jeg har vært på tur. På leirskole. På et midlertidig opphold. Et sted jeg skal reise fra og komme hjem.

Hvorfor føltes det ikke som hjemme? Jeg har ellers alltid sagt at der jeg bor, der er hjemme. Nå vet jeg at det ikke er sant. Selv om vi etter hvert hadde med oss noen av tingene våre, ble det aldri hjem, for meg. Hva som er kriteriene for å kalle det “hjem” er sikkert forskjellig fra menneske til menneske. Å bo på Gran Canaria syntes jeg blant annet var uforskammet langt unna. Det var nesten dobbelt så langt unna mine, som der jeg bor. Jeg kunne aldri ha bosatt meg for alltid så langt unna, eller lenger unna. Aldri!

Vi eide ikke boligene vi bodde i der nede. Det kan også ha hatt noe med saken å gjøre. Den er litt kinkig, for det er akkurat hva vi har tenkt å gjøre etter hvert. Vi skal leie. Og kalle det hjemme. Da må jeg grave litt i kriteriebunken og finne andre parametre. Det tror jeg går an. Når jeg må.

Maria Mena synger så sårt “I wanna go home for Christmas, let me go home this year”.

 

Av og til tar jeg meg i å savne julen i barndommen. Spenningen og forventningen, stemningen, de hvite polvottene jeg fikk eller de tradisjonsrike juleselskapene med slekta. Da føler jeg meg nesten like sårbar som Maria Mena. Jeg vet at det ikke er mulig. Samtidig kan jeg være glad for å ha slike gode minner fra barndommen. Og så tror jeg at jeg er med på å skape gode minner for mine barnebarn nå. Akkurat som jeg gjorde for mine barn. De har tatt opp tradisjoner, og det er bra! Det var veldig godt, men også vondt å høre et år vi hadde bestemt oss for ikke å reise til Stavanger til jul, som vi har gjort så å si hvert år siden vi flyttet til Spania. Mitt yngste barnebarn var skuffet. Det ble ikke ordentlig jul når ikke mormor var der! Så lenge det går blod igjennom meg vil jeg feire jul med familien min. Og nå, når jeg har kommet hjem, er det bare en kort flytur om å gjøre.

Rate this post

Hits: 1160

Del dette;

2 Kommentar Postet

  1. Så fint du skriver Solveig! Våre nærmeste skal vi sa nr – og de savne oss, sunnt det. Godt å høre dere har kommet på plass. La ting falle til ro og nyt! Vi sees i l a 2-3 uke, gleder oss! Koselig besøk i går sv Tone og Einar – så takknemlig for familie!!

Legg igjen en kommentar til Solveig Langmoen Kalbakk Avbryt svar

Your email address will not be published.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.