Hva er viktigst?

Nesten hver dag kan man lese gode råd om hvordan man skal få pengene til å gro fram mot pensjonsalderen. Man fristes også til å kombinere tidligpensjon med lønnet arbeid helt fram til 72 år, ja kanskje til og med 75 år.

For de aller fleste pensjonister er ikke økonomien der skoen trykker mest. Det er mer snakk om helse, meningsfulle aktiviteter og kontakt med familie og venner. Likevel er det økonomien som framheves. Spar i fond, kjøp ditt og datt, så får du velstand og en bekymringsløs tilværelse når du trer ut av arbeidslivet.

Med andre ord handler det om å henge i stroppen så lenge som mulig. For noen er det selve meningen med livet. For andre kan prioritering av forsømte interesseområder være det riktige.

Selv har min mann og jeg satset på et lagt pensjonistliv (forhåpentligvis) på bekostning av pengene. Vi har begge gått av med pensjon fra folketrygden fra vi fylte 62 år. Fordi vi har bodd i utlandet i mange år på slutten av arbeidslivet, ble opptjeningen til pensjonen et slags stort og sort hull, som vi godt fikk merke da utregningen og utbetalingen var et faktum.

Vi bor, som mange kjenner til, i Spania, og har en pensjonsutbetaling som passer til livet her. Vi kunne ikke klart oss i Norge. Ikke ville vi ha kommet inn på boligmarkedet, og hvis vi skulle det, ville vi ikke hatt noe mer enn til litt salt på maten.

Å bli gjeldfri  var vel den største gevinsten vi fikk da vi flyttet. Nå ligger det tapte penger i huset vi kjøpte i Spania, men vi har ingen hast med å selge. Vi lever billig, og prioriterer reiser og opplevelser, enten alene, eller sammen med barn og barnebarn hvis vi skal åpne lommeboka på fullt gap.

Hvorfor denne personlige beretningen? Kanskje flere skulle tenke over hvorfor man absolutt vil spare seg opp til størst mulig pensjon? Hva skal du med alle de pengene om du faller om den dagen du går av med pensjon? Eller blir så syk, enten fysisk eller på andre måter, at verdien av en reise eller andre opplevelser du har gledet deg til blir borte. Det er denne dagen vi kjenner, morgendagen har nok med sin egen plage, som det står i skriften. 

Jeg ønsker ikke å tømme Norge for voksne, dyktige arbeidstakere. Jeg vil bare oppfordre deg som står overfor et valg om å tenke deg godt om hvorfor du gjør som du gjør.

Vet du, jeg foreslo her om dagen at vi skulle reise til et sted og hjelpe til. Et sted der nøden er stor og hjelpende hender for få. Forslaget var litt overilt. Helsa holder ikke til denslags lenger. For 20 år siden, ja. Men da var jeg jo så opptatt av å tjene mest mulig penger, for å betale en stadig økende gjeld…

Ønsker deg en god sommer! Hvor enn i livet du er. Fortell gjerne om hva du tenker om pensjonisttilværelsen for ditt vedkommende. Vi har jo allerede slått fast at det er en GULLALDER, har vi ikke?

Del dette;

2 Comments Posted

Leave a Reply

Your email address will not be published.