Ikke for pengenes skyld

I dag har jeg lest en del lønnsstatistikker fra Norge. Hva tjener de og de yrkesgruppene i gjennomsnitt, liksom? Jeg ble brått klar over at jeg i løpet av de 12 årene jeg har bodd i utlandet fullstendig har mistet kjøpekraften min.

Hadde jeg hengt i stroppen i gamlelandet fortsatt, hadde jeg kanskje tjent rundt 55.000 kr i måneden. Det er en god økning på rundt 200.000 pr år siden jeg dro. Pr i dag, altså. Ikke hvert år, det hadde vært for galt.

Så hva hadde skjedd om gemalen og jeg hadde forblitt i Norge i stedet for å legge ut på vårt største og mest usikre eventyr?

  • Jeg hadde trolig ikke kunnet jobbe fullt med det kroppen min har utviklet seg til. Altså er ikke inntekten så avskrekkende mye høyere likevel
  • Det hadde vært fullt kjør hele året, med fem ukers ferie som avbrekk. Da hadde det sikkert blitt til at man hastet av gårde til varmere land så fort siste arbeidsdag var over før ferien.
  • Jeg tror jeg hadde vært mer fornøyd med oppfølgingen av fastlegen min. Forutsatt at jeg hadde fortsatt hos dr. Ødegaard i Lunner. Han er god han! Går ut fra at han også holder i stroppen fortsatt.
  • Barn og barnebarn hadde vært nærmere, men det er ikke sikkert at overskuddet til besøk hadde vært særlig stort for noen av oss. Tempoet er utrolig mye høyere i Norge enn her i Spania, som vi bor.
  • Vi har ikke tjent oss rike, men vi har jobbet passe mye, og i det tempoet som har passet oss. Derfor har vi så vi klarer oss, er gjeldfrie og har en økende kapital, foreløpig bundet i eiendom, siden boligprisene igjen stiger her til lands. Dette med 12 års hull i opptjeningen fra folketrygden.

 

Jeg angrer ikke. Vi tar den samtalen noen ganger. Og er enige. For oss passer dette livet perfekt. Vi håper at du er tilfreds i din situasjon. Og om du ikke er det, så er det bare du som kan gjøre noe med det.

1,587 total views, 1 views today

Del dette;

2 Comments Posted

  1. Det var egentlig slik Eli og jeg hadde tenkt gjøre du hun ble 62. Det var nå i år vi skulle dra, men nå tør jeg nok ikke for vi trenger hjelpeapparatet vi nå har.

    • Spania har mange støttegrupper og tilbud knyttet til alzheimer, men for å nyttiggjøre seg dette må man nok være flytende i spansk. Så nei, det er nok ikke et reelt alternativ for dere nå, dessverre.

Leave a Reply

Your email address will not be published.