Hvilken alder har mest sjarm?

Det heter seg at hver alder har sin sjarm.

Babystadiet
Nydelig, ubesudlet og myk ligger de der og sover og pludrer. De elsker deg overalt i verden når du viser dem oppmerksomhet og er med på enhver lek, selv om den er gjort hundre ganger før. Eller de skriker og holder deg våken om natten. Og gir deg dårlig samvittighet for at du tenker tanker som ikke egner seg på trykk når det bare har blitt for mye noen dager.

Småbarnstadiet
– Hvorfor er flua svart? – Hvilken farge har bæsjen før den kommer ut? Når skal vi dra? Er vi framme snart? Småbarnstiden er full av spørsmål du knapt kan svare på. Det er da temaet om hvor man kommer fra også blir brakt på bane. Kanskje er det forventede svaret ikke så komplisert som det du forsøker å legge i gang med. Poden blir utålmodig og spør igjen; – hvor kommer vi fra? Drammen eller Kongsberg?

Det er i denne alderen vitebegjæret overgår det meste. Utforskning av alt. Og synd er det at når denne perioden er over skal de begynne på skolen å innordne seg et system der det meste av egen utforskertrang blir borte i et system som alle må forholde seg til.

Ungdomstiden
Her brytes det mellom barndommens glade og ubekymrede dager mot voksenlivets ubegrensede fristelser. Det er så urettferdig at man ikke kan ta del i alkoholens eller de voksnes festligheter. Det er så utrolig trist at det skal ta sånn tid før man kan ta førerkort! Og at det går an å være så dum som mor og far. Ingen i hele verden er dummere. De gir ikke tillatelse til noe som helst. I hvert fall var det slik da jeg vokste opp. I dag er foreldrene mer kamerater, og deltar på ungdommens premisser. Til og med kronprinsparet var med på bussrulling da bonusprinsen var russ for et par år siden. Man skulle tro at overgangen til voksenlivet på den måten ville gå mye smidigere enn den gjorde på vår tid. Jeg tviler!

Voksenlivet
Det kommer som et sjokk på mange unge den dag i dag. Blir ikke sokkene vasket av seg selv? Må man virkelig støvsuge også UNDER sengen? Æ’re mulig at en kilo gulost forsvinner så fort? Hvorfor er strømregninga så høy? Jeg har da ikke penger til den! Skal man være med gutta på byen en tur svir man fort av i hvert fall 1000 kr, og når dette skjer et par ganger i uka sier det meste seg selv. Er det økonomiske grunnlaget studielån, går det ikke i hop. Og hvorfor lærte ingen oss dette med budsjett og privatøkonomi da vi gikk på skolen? Det er ikke alle på terskelen til voksenlivet som opplever det så vanskelig som det her er gitt uttrykk for. Mange ser ut til å være født fornuftige. Eller har opparbeidet seg kompetanse gjennom å følge med på det som skjer før de selv får det fulle og hele ansvaret.

Karrierealderen
Jeg har laget et eget punkt om den. For mange av oss har nok vært der også. Da jobb betød mer enn alt annet i livet. Der nye stillinger med mer ansvar og høyere lønn var det vi jaget etter først og fremst. For de som er der i dag er det en rekke tilleggskrav. Du skal være så godt trent at du kan delta på Birken og Skarverennet og Nordsjø-løpet og flere krevende distanser til. Er du kvinne skal du selvfølgelig ta vare på kroppen din ved å trene minst tre ganger i uka, fjerne en hver rynke som måtte dukke opp ved hjelp av botox og sette extention i håret så det til enhver tid ser fyldig og glansfullt ut. Ikke glem leppene, da! De må være fyldige og sensuelle. Mange av oss blir jo skilt i denne alderen, og da må man i tillegg være attraktiv for nye, potensielle partnere. Ungene er blitt større, og klarer seg selv når de blir stukket til noen hundrelapper nå og da. Hva de brukes til er kanskje ikke alle så interesserte i. I tillegg får de moteklær og utstyr til enhver fritidsaktivitet for tusenvis av kroner hvert år. En del dør i denne alderen. Mellom 40 og 55. De klarer rett og slett ikke å følge med på jaget.

Alderdommen
Med nye ordninger kan man trekke seg fra arbeidslivet tidligere enn før. Alt er lov fra du er 62 år. En del yrker har tidligere pålagt pensjonsalder, som i politiet, forsvaret og så videre. Da har man statistisk nesten en menneskealder igjen. I hvert fall de av oss som er heldige. Hva i all verden skal vi bruke alle disse årene til? Det er lett å føle seg ubrukelig og oversett som nybakt pensjonist. Det har jeg skrevet om før. Men når man finner ut hva man ønsker å gjøre, da er det jo som en gullalder å regne! Alt man gjør må jo være i henhold til den økonomien man har opparbeidet seg og får igjen gjennom pensjonen, eller du kan velge å fortsette med diverse inntektsgivende arbeid. Men verden ligger egentlig for våre føtter. I mine tanker blir jeg mer og mer klar over at jeg kun vil bruke tid på de jeg finner oppbyggelige. Misunnelige og baktalende mennesker er jeg ferdig med. Jeg vil være snill mot barnebarna og andre som trenger meg. For alle trenger å bety noe for noen. Uansett hvor gamle vi er. Eller det kommer nok en tid for de aller fleste av oss da vi skal få høste som vi har sådd. Da må vi ta i mot hjelp selv. Det blir en ny fase i alderdommen jeg ikke har erfaring med enda. Ikke selv. Men jeg håper jeg ikke blir så gammel at det punktet blir aktuelt.

Så hvilken alder har sin største sjarm? Jeg tror jeg må si som ordtaket siet – hver alder har sin sjarm. Hva synes du?

Del dette;

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli offentliggjort eller delt.


*