En kvinne uten form(er)

Som voksent, anstendig menneske har man ansvar for å holde sine former og form i orden. Det vet vi alle. Men hva vi også vet er at disse formene har en tendens til å flyte utover. Jeg innrømmer at jeg ikke er riktig der enda, som hun på bildet…

Jeg har tidligere skrevet om mine plager, og skal ikke gjenta dem. Jeg har vært på røntgen, og i frykt for at det ikke finnes snev av objektive funn der, har jeg satt i gang den reneste maraton av fysiske utskeielser. I tilfellet dette er eneste botemidlet. Da trenger jeg jo ikke starte helt på null.

Den norske stats helsefolk sier at 30 minutter er nok. Per dag, altså. Ikke nødvendigvis sammenhengende en gang. Men jeg synes det er greit å få det unna. Så kommer trapper og gåing med søpla og sånt i tillegg. Vel, jeg skal innrømme at fredagens trim var en runde på IKEA samt et annet kjempestort kjøpesenter. Mange skritt det, si.

Jeg er nå kommet så langt at jeg nesten klarer å gå disse 30 minuttene uten å stoppe for å strekke på ryggen. Men bare nesten. Jeg tror det er innen rekkevidde. Likedan fungerer det nå allerede greit å gå ni hull på golfbanen uten å bli liggende som et slakt ved greenen på hull 18. Hva er det som skjer? Skal det ikke mer til altså? En enkel investering får man si. Målet er å kunne gå 18 hull på banen og klare å slå golfslag i tillegg. Jeg tror ikke det skjer i år, men kanskje neste år? Fra å slite meg gjennom og halse etter gemalen på felles tur, har jeg altså valgt å gå alene nå. Fungerer mye bedre for meg.

Det neste blir vel nå at disse velsignede lipidene har nådd et akseptabelt nivå ved neste blodprøvetaking som er på onsdag. Hvis så har skjedd, har verden fått en ny trimmer. En halvtime per dag har jeg alltid tid til! Jeg lytter til lydbok og får mange gode ideer til skrivingen min i tillegg. Nå for tiden lytter jeg til Vigdis Hjorts 30 dager i Sandefjord. Fantastiske hverdagslige beskrivelser fra hennes opphold i fengsel for noen år siden. Burde være pensum på fengselsskolen.

Altså kan man på en måte si at formen er oppadstigende. De øvrige formene, de rent kvinnelige, tenker jeg det tar noe lengre tid med. Jeg har klær liggende som passet godt for 10 år siden. Det må være et mål å komme inn i de også. For søren! Det eneste jeg kan melde om her er at jeg ikke har beltet i ytterste hullet lenger. Men i hull nummer to. Det er da noe…

Vil du lese mer om mine tidligere spede forsøk?

Rapport fra en treningsuke

En frisk sjel i et skrøpelig legeme

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli offentliggjort eller delt.


*