10 ulemper ved å være pensjonist

I sommer skrev jeg et innlegg med ti fordeler ved å være pensjonist. Les innlegget her. Når hverdagen nå er tilbake, er det på sin plass å få balanse i regnskapet og få opp noen ulemper ved å være pensjonist også. La oss se om vi klarer ti på rappen.

1. Hvilken dag er det i dag? Den kom ganske raskt. Det er vanskelig å holde styr på dagene. Det er få avtaler i boka og man vier liten oppmerksomhet til noe så pragmatisk som en kalender. Det går greit det, altså, men av og til kan det være kjekt å vite hvor man befinner seg i landskapet. Heldigvis har jeg et lite felt øverst på min mac der det står både ukedag og dato. Ikke årstall, riktignok, men det får da være måte på!

 

2. Hvor blir det av tiden? Foreløpig har vi ikke kommet ordentlig i gang med de hverdagssyslene vi har sett for oss skal fylle våre meningsfulle pensjonistdager. Vi bor i et land der det fortsatt kan være godt over 30 grader, og man må innrømme at aktivitetsnivået utendørs synker omvendt proporsjonalt med antall varmegrader. Da vi sto ute her om dagen og ventet på at et berømt sykkelløp skulle komme vår veg i løpet av ca 10 sekunder, måtte undertegnede etter 40 minutters venting oppsøke skyggen. Det er tungt å måtte innrømme at jeg ikke tåler varmen så godt lenger. Det må i så fall være i sjøen og på stranda. Stranda inntar jeg med glede i september. Min tid kommer når de aller fleste turister har pakket sammen og dratt. I løpet av en ukes tid eller to. Da blir livet herlig igjen. Utendørs.
Men tilbake til spørsmålet. Tiden går jo absolutt med lynets hastighet uansett. Det blir nødvendig å ha en plan. Til helgen blir det planleggingsseminar her i heimen.

3. Du blir ubevisst litt mindre interessant. Har du sluttet i jobben er det få som spør om hva slags fantastiske oppgaver og aktiviteter du har på planen i hverdagen. Du er på en måte utgått på dato. Det er jobben som har definert vår verdi som menneske. Om du har sluttet å jobbe, regnes du ikke lenger med. Veldig generelt sagt. De færreste mener at du har noe viktig å bringe til torgs. Du er tross alt pensjonist. Ikke at jeg har forsøkt noen form for markedsføring heller, da. Foreløpig.

4. Jeg føler meg rett og slett til overs. Ingen spør etter meg, ingen har bruk for meg. Inntil mitt eldste barnebarn kom med forespørsel om jeg ville hjelpe henne med å få henne i gang med en nynorsk-oppgave. Hun skulle bare visst hvor viktig hun var for meg akkurat da. At det var noen som spurte etter mine kvalifikasjoner. Vi er blitt enige om videre samarbeid. Det kan være lett å bli litt depressiv, selv om jeg har mine skrivegreier som jeg stadig driver med. Det er derfor jeg blogger så sjelden.

5. Økonomien er ikke totalt uendret. Spesielt når man har valgt å gå av tidlig, skrelles det vekk en god del fra opptjente statlige fondsmidler. Og det blir ikke mer av at man har bodd og arbeidet utenlands de siste ti årene. Et stort, svart hull kan det kalles. Men når alle de uforutsette slukene nå tettes (forhåpentligvis) kan man leve godt på dette. Og så blir det mer om noen år. Hvis man lever og har helsa, som de gamle sa før i tiden.

6. Helsa, ja! Her trengs det gode planer. Uten helse blir det meste lite moro. Her i huset tror vi at det skal være en smal sak å komme seg bedre i form raskt. Men det skjer ikke noe før man begynner. Jfr punkt 2. Her trodde vi september skulle komme som en god avløsning av sommerheten. Foreløpig ser det ut til at høsten er utsatt til minst oktober. Men vi går mer, og vi har spilt et par korte golfrunder. Gående der også. Vi leser jo stadig at 30 minutter om dagen er nok. Særlig om halvparten av de minuttene enten foregår i tempointervall, eller med generelt større tempo/belastning. Joda, vi har trua. Sist uke var det gåing og golfing som tilfredsstilte planene. Så gjelder det å følge opp, da.

Og her sa det hele stopp. Det kan skyldes at min kompetanse som pensjonist er noe begrenset, men det kan også være at det ikke finnes så fryktelig mange flere ulemper. Hva mener du? Jeg drømmer om livlige diskusjoner i kommentarfeltet her på bloggen! Ikke udelt happy, men med en viss framtidsvy – jeg har begynt å skrive noveller. Hvem vet hvor det kan bringe en?

Rate this post

Hits: 3855

Del dette;

6 Kommentar Postet

  1. Som pensjonist er det viktig å fylle dagen med noe. Gode rutiner på husarbeide, handling og fritid. Frivillighetssentralen og Røde kors er en mulighet. Jeg er frivillig for en familie fra Syria. Jeg leser eventyr for barna. Og hjelper foreldrene med å oversette og forstå skjemaer. Dette er lærerikt og givende.

  2. Det aller aller beste med å være pensjonist, er at det er jeg som bestemmer hva jeg vil bruke min tid til!
    I august 1960 begynte jeg på skolen og andre hade råderett over min tid. Andre bestemte når jeg skulle stå opp, legge meg osv. I over 50 år har andre bestemt over min tid! Nå bestemmer jeg selv! Jeg kan gå på trening, på tur, drive leksehjelp, gå på kino, treffe venner, ligge på sofaen, lese, sove…you name it. Det er jeg som bestemmer og det er så deilig! Så må jeg jo få alt dette til å være positivt og energigivende mer enn halve tiden. Da kan jeg glede meg over dagene som kommer og kommer. Kos deg Solveig! R

    • Jeg må lære meg å drite i ting. La dager komme og gå. Jeg er blitt veldig flink til å ligge i sengen og høre på lydbok. Det gir meg inspirasjon til mine egne skriblerier, som kanskje skal bli til noe. Bokbad med Anne Grosvold er vel utdatert…. Haha.

  3. Jeg tror at dette er bare en del av ulempene, og jeg er livredd for å kjede meg, så jeg tør ikke pensjonere meg ennå. He he.

    • Kjede meg gjør jeg ikke. Det skal veldig mye til. Men å høre til og bety noe er viktig. Når man kommer til sans og samling vil det også gå seg til kanskje. Men du har jo ikke tid til å pensjonere deg, du. Det er verre. 🙂

Legg igjen et svar

Your email address will not be published.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.