En frisk sjel i et skrøpelig legeme

Jeg har ikke stått fremst i køen av mosjonister gjennom livet. Det er denne baksiden jeg nå får smake, tror jeg.

I mitt hode finnes mange ideer og planer, både kreative, langsiktige, faglige, helsemessige, morsomme, og ansvarskrevende. Når det kommer til gjennomføringen, er det spesielt det som krever innsats av det kroppslige slaget jeg sliter med. Om kort tid skal jeg manne meg opp til å fortelle om dette til legen min. Plagene jeg har hatt i over 20 år skal opp på bordet, fordi de bare blir verre og verre. Jeg har en liten mistanke om at jeg også kan gjøre noe selv for at det skal bli bedre. Så jeg vil komme litt ordentlig i gang med det før jeg framfører min historie på spansk.

Det siste halve året på Gran Canaria satt jeg omtrent bare stille og ventet på at tiden skulle gå og vi kunne flytte tilbake. Når man er over 60 blir man ikke særlig sprek av det…

Drømmen min er blant annet at jeg skal klare å gå en 18 hulls runde på golfbanen uten å bli innlagt på sykehus etterpå. For å vite hvor man står, må man jo prøve seg. Så her om dagen la vi ut på 9 hull. Man tar ikke og jafser over for mye i første omgang. Jeg har en fin innretning på golftralla mi, nemlig et sete. Tanken er at hvis jeg får satt meg nedpå der ved enhver mulig anledning, vil rygg og bein klare seg lenger.

Joda, det gikk helt fint! Hurra! Det var over all forventning, faktisk. Dette skal vi gjøre mer! Ni hull er ikke bare tull!

I dag skulle vi gå en runde som vi brukte å ta hver morgen (i noen uker) for fire år siden! Det er varmt og klamt i dag. Det skal innrømmes! Runden er på 3,2 km. På det beste brukte vi 28 minutter på den runden hin gang. Vi tok ikke tiden i dag. Det tror jeg var like greit. Det ble nok nesten tre kvarter, og mine rygg/bein-problemer var ganske framtredende allerede etter noen få hundre meter.

Men vi gir oss ikke, gjør vi vel?

Hva gjør du for å holde deg i form?

ommentarer postet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli offentliggjort eller delt.


*