Berlin – byen med den svarteste samvittigheten i Europa

Berlin bør befinne seg på alle bucket-lister. Men du må være forberedt på et by med botsgang som høyt prioritert område. Tyskerne har et enormt behov for å be om forlatelse for de vanskelige krigsårene på 40-tallet. Det er faktisk veldig synlig! Men, for en vakker by!

Berlin, med sine 3,4 millioner mennesker er Tysklands største, og EUs nest største by, regnet etter omkrets. Den har vært Tysklands hovedstad fra rundt 1990, mens Bonn fortsatt innehar mange viktige politiske funksjoner i Tyskland.

Vi besøkte Berlin i forbindelse med nyttår 2016/17. Det var en kald årstid, med rundt 0 grader. Det virket kaldere, antakelig på grunn av fuktighet fra elven Spree, som bukter seg gjennom byen. Varme klær er et must! Vi, som bor i Syden, er ikke utstyrt med ull innerst. Det burde vi vært!

Vanligvis bruker vi å sverge til Hop on, Hop off busser av noe slag i nye storbyer. Denne gangen bestemte vi oss for å gjøre en vri. Kollektivtransport i denne storbyen var nemlig veldig effektiv! Dagskort fra det tidspunktet du kjøpte det til klokken 03:00 om natta, kostet 7 euro. Dette tjener man inn i løpet av fire små strekninger. Vi var rett og slett så frekke at vi krysset av viktige historiske plasser på ruta til sightseeing-bussene, og dro til de vi ønsket å besøke på egenhånd. Vi gikk da glipp av guiders omtale av stedene vi besøkte, men internett skal brukes til noe det også!

At Berlin hadde sin egen app der du kunne kjøpe billetter til kollektivtransport og dertil planlegge hver strekning du skulle på, gjorde det kjempeenkelt å finne fram. Søk på BVG, så får du appen gratis, og kan ta deg fra A til både B, C og D uten problemer.

Det som forundret oss var at gratis wifi ikke var veldig utbredt, selv i det mest sentrale strøket av Berlin. Ja, selv på vårt utmerkede hotell, Park Inn Radisson Berlin, måtte vi ha betalt ganske dyrt for internett. Men så hadde hotellet så mange andre fordeler, som lydtette rom (det var plassert rett ved Alexandersplatz med mye bråk), en fantastisk frokost-buffet og sentral beliggenhet.

Hva er nødvendig å se i Berlin?

Det er jo opptil den enkelte, men byen har mange historiske, episke steder, som man bør ha sett. Vi startet med paradegaten Unter den Linden. Lindetrærne var nydelig belyst på kveldstid i mørketiden. Kanskje er de det hele året? Det var i hvert fall veldig vakkert! Og Willy Brandt var behørig omtalt og eksponert både her og andre steder i byen. Som et apropos kan nevnes at når vi krysset elven og befant oss i gamle Øst-Berlin, fantes det også lind, men de var verken frisert eller belyst…

Nederst i Unter den Linden finner du Brandenburger Tor. Dette er Berlins viktigste landemerke og er en byport fra sør. Bak porten ligger den viktige 18. mars-gaten, som er oppkalt etter marsrevolusjonen.

I andre enden av denne gaten finner vi Siegessäule, som er et ruvende fallossymbol (?) over de seire Tyskland har vunnet gjennom historien. Mellom disse to merkestedene finner vi den store parken Tiergarten, som ikke er en dyrepark, men én av forholdsvis mange grønne lunger i storbyen.

Det går ikke an å besøke Berlin uten å se restene etter muren. Du finner skulpturer med tekst på Potsdamer Platz, men East Side Gallery har flere meter mur å by på.

Obligatorisk er også Checkpoint Charlie, som var et viktig sted å passere for både utlendinger og tyskere som hadde slekt og venner i øst. Det var amerikanerne på den ene siden, og russerne på den andre siden. I dag er det veldig kommersialisert med egen butikk, og Einstein café ved siden av. Likevel blir man berørt av å ha vært der! Det er ikke lov å glemme! Denne grenseovergangen mellom vest og øst besto fra 1945 til 1990.

Berlin har også mye annet å by på. Blant annet store shoppingsentre. Man kan nå ergre seg grønn på at man har forkastet det kartet man arbeidet seg gjennom byen på, men ved ett av de mest fasjonable, noe lignende Harrod’s i London. Det lå i enden av Kurfürstendamm, som er nok en paradegate i Berlin. Greit nok, men utenfor der, sto det en stor plakett med navnene på alle de tyske konsentrasjonsleirene under krigen. En trist, og bortimot grotesk sammenblanding av tid og sted.

Mat må man ha! Og tysk mat smaker godt for norske ganer. Vi forsøkte oss på italiensk også, men definitivt var vårt besøk på en liten ekte tysk restaurant, ikke langt fra Brandenburger Tor, i Unter den Linden, det mest vellykkede. Sørensen fikk sin Schweinehackse, og jeg en plain wienerschnitzel. Godt var det! 

Så, hvordan reiser man?

Norwegian flyr direkte fra Oslo til en meget billig penge i januar, i hvert fall. Det er lavsesong. Reiser du fra Bergen med SAS i mars, kommer du også godt under 500 NOK. 

Både fra Tegel flyplass og Schönefeld er det meget enkelt å ta seg inn til sentrum av byen med offentlig kommunikasjon. Og siden vi valgte å bruke trikk, buss og U-bahn det meste av tiden, gikk det gaaaaaaanske greit med hun hos oss som ikke klarer å gå så langt om gangen. Jeg gikk 8.000 til 10.000 skritt om dagen. Sammenlignet med Madrid var dette lite, men altså; kulde og vondter passer ikke så godt sammen!

Herfra anbefaler i Berlin på det sterkeste! Når vi drar neste gang får vi i hvert fall Ryanair direkte fra Alicante… Da kan det være greit å slippe unna sommertrafikken på Costa Blanca og nyte turistsesongen i Berlin! Jada! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli offentliggjort eller delt.


*