Søknad om alderspensjon er levert

Å bo på ferieøya Gran Canaria og tro at offentlige etater er vel vant med fastboende utlendinger som søker tjenester, er vel optimistisk. Likevel gjorde jeg et forsøk.

Det er nemlig slik at om du bor i et utland, i hvert fall et land Norge har avtaler med, skal du søke om alderspensjon fra ditt nye bostedsland. Norge skal behandle søknaden, men bostedslandet skal ta i mot søknaden. I mitt tilfelle vil det også være slik at når jeg blir 65, hvilket er den normale pensjonsalder for spanjoler, vil jeg også kunne fremme søknad om pensjon herfra. Jada, så det meste er på stell!

Men det er enda noen år til.

Nå gjelder det historien om hvordan man fikk til å kommunisere med canarisk saksbehandler om et fagfelt man har svært begrenset ordforråd innenfor.

Man søker først om forhåndsavtale – cita previa. Det gjøres på nett. Jeg hadde googlet meg rundt omkring og fant etter en stund et EU-kontor på nett, som svarer på allehånde spørsmål. Jeg kunne be om svar på svensk. Og fikk det, med opplysning om hvilke skjema jeg burde fylle ut og levere til det spanske trygde/pensjonskontoret.

Med kvittering for cita previa møtte man opp full av angst og beven for hva som kunne skje. Hadde man tatt med tilstrekkelig med dokumentasjon? Ville man forstå hva saksbehandleren sa? (Spansk juridisk språk er komplisert, og det blir ikke bedre når de snakker canarisk dialekt!) 

Man fikk rikelig med tid til å kontemplere over disse og mange andre spørsmål. For om man hadde fått et tidspunkt, var dette ikke å regne som akkurat. Det tok omtrent halvannen time før det ble min tur.

Det første kvarteret gikk med til å forklare saksbehandleren om at det var korrekt at jeg skulle søke om min norske pensjon herfra. Det hadde ingen ting med mine barn å gjøre, ei heller med min ektemann. Jeg hadde ikke medbrakt ekteskapsbekreftelse. Det visste jeg ikke at jeg trengte. Jeg tenker at på denne ferieøya har de nok sjelden erfaring med at utlendinger kommer for å søke om utenlandsk pensjon. Jeg tilgir henne!

Deretter ble det stilt det ene spørsmålet etter det andre, som jeg ikke forsto bæret av. Jeg var nær sammenbruddets rand. Det er så forferdelig å ikke kunne gjøre seg forstått! Og langt mindre forstå det som blir sagt! 

For å gjøre en lang historie kort, begynte damen å registrere alle mine opplysninger på sin pc. I løpet av et kvarters tid hadde hun nok dokumentasjon, og kunne erklære at min søknad om norsk pensjon var vellykket levert.

Jeg vet ikke om jeg kan tro helt på det. Er det virkelig så enkelt? Jeg mistenker at jeg får spørsmål om å komme tilbake med både det ene og det andre. Me ser, som de sier i Stavanger!

Tanker og kvalifiserte meninger om å søke uttak av pensjon når man fyller 62 år vil bli fyldig omtalt i et annet innlegg.

1 kommentar postet

  1. Rundt juletider fikk jeg brev fra NAV om at de manglet noen opplysninger. Det var med glede jeg opplyste alt jeg kunne, og måtte legge til at jeg var rent ut begeistret for at de i det hele tatt hadde mottatt noe som de oppfattet som en søknad om pensjon. Så nå skal jeg bare vente et halvt års tid. Det var nemlig estimert saksbehandlingstid. Det hadde aldri forekommet den gang jeg jobbet i NAV…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli offentliggjort eller delt.


*